Kredittscoring er en statistisk teknikk for å predikere, på søknadstidspunktet, en kundes forventede fremtidige betalingsatferd. En scoremodell er kredittinformasjon satt i system og genererer et statistisk resultat som angir graden av risiko knyttet til en kunde som søker om kreditt. Målet er å predikere sannsynligheten for mislighold av eventuell utstedt kreditt.
I andre land er det langt vanligere å ha et bevisst forhold til egen kredittscore. Men vi nordmenn har av en eller annen grunn liten formening om hva egen score er.
Det er hovedsakelig to typer kredittvurderingsmodeller relatert til relatert til utstedelse av ny kreditt – generiske og egendefinerte. Førstnevnte er utviklet av kredittbyråer og er basert på informasjon som for eksempel eventuelle betalingsanmerkninger, alminnelig inntekt, skatt og formue oppgitt i de siste tre skatteligningene, utvikling av alminnelig inntekt over tid, alder, næringsinteresser og frivillige pantstillelser. Høyere score indikerere lavere risiko, men ulike byråer har ulike scorekalibreringer. Med andre ord kan en kredittscore på 400 et sted indikere en annen risiko enn en score på 400 et annet sted.
I tillegg er det flere utstedere av kreditt som har egendefinerte kredittscoremodeller. Dette er långivere som har opparbeidet seg historikk over tid og dermed har mulighet til å utvikle kredittmodeller på data som er mer representativt for fremtidige søk i sine spesifikke produkter. Modellene er gjerne utviklet på både tradisjonell kredittbyråinformasjon og eventuell informasjon långiver har tilgjengelig, for eksempel hvis vedkommende er eksisterende kunde eller ytterligere informasjon som tilgjengligjøres i en søknadsprosess, samt informasjon om mislighold.
Kredittscoring er i mange tilfeller en del av prosessen knyttet til kredittgivning og ytterligere informasjon tas i mange tilfeller i betraktning før en endelig beslutning. Dette er som regel avhengig av både produktet det søkes om, søkerens kredittscore og praksisen selskapet som yter kreditten selv følger, samt hvilke lover som gjelder for selskapet basert på hvilken bransje de er i og hvilke produkter de leverer. Et eksempel på informasjon som ikke inngår i kredittscoremodeller, men som er svært viktig for endelig beslutning i noen produkter er usikret gjeld.
Så hva er det du som forbruker egentlig må tenke på? Det er flere faktorer som utgjør din kredittscore og endelig beslutning.
Det kan derfor være lurt å regelmessig sjekke egen score for å se om det er noe man kan gjøre for å forbedre den. Under følger noen tips til hva du bør ha kontroll på:
- Viktig å sørge for at du ikke har registrerte betalingsanmerkninger da dette ofte fører til avslag på søknad om ny kreditt.
- Finansforetak benytter informasjon fra gjeldsregisteret (kredittkort, nedbetalingslån og faktureringskort) i sine vurderinger. Høy usikret gjeld eller mange usikrede gjeldsprodukter kan føre til avslag. Det er lurt å ikke ha høyere rammekreditt på sine kredittkort enn nødvending og begrense antall gjeldsprodukter.
- Tilbakebetalingshistorikk: Det første en utlåner vil vite er hvor god du er til å betale tilbake. Husk derfor å betale avdrag før eller på forfallsdato. Dette er relevant hvis man ønsker ny kreditt hos en långiver hvor man allerede er kunde.
Kreditt kan være både bra og dårlig. Det er i hvert fall lurt å ha et bevisst forhold til kredittscoren, så unngås kjedelige overraskelser.
Du kan lese hele artikkelen på DinSide her