For ikke mange måneder siden var samfunnet godt i gang. Vi alle trodde vi var på vei mot normalen. Men den gang ei. Sånn ble det ikke. Plutselig står vi i en situasjon som er mindre oversiktlig enn noen gang, og vi er kanskje sikrere enn noen gang på at pandemien vil prege økonomien i lang tid.
Gjennom våren og sommeren så vi lavere smittetall, økt vaksinering og lettelser i nasjonale og regionale restriksjoner. Den økonomiske aktiviteten tok seg opp. Men så kom Omikrom-viruset. På få dager gikk anbefalingene til å gjennomføre julebord som normalt til total nedstengning av samfunnet.
WHO mener og tror at det nye viruset nå er i alle verdens land. Et virus som smitter raskere og enklere enn noen av de andre variantene vi har måtte forholde oss til så langt. Så nå står vi altså i en situasjon der vi alle lurer på hva som skjer. Hvor alvorlig er den nye varianten, hvor lenge kommer samfunnet til å være nedstengt og når kan vi gi våre nærmeste en klem igjen? Dessverre er det ingen som har et nøyaktig svar. Hvilket er til spesiell stor fortvilelse for næringer som er spesielt utsatt som for eksempel overnattings- og restaurantbransjen.
Store samfunnsmessige konsekvenser
Vi må helt tilbake til dot.com-boblen på begynnelsen av 2000-tallet og bankkrisen på 1990-tallet for å finne en økonomisk krise som er sammenlignbar. Pandemien har påført samfunnet og enkeltpersoner store økonomiske konsekvenser. De makroøkonomiske virkningene og den politiske responsen er annerledes med tidligere nedgangskonjunkturer. Bedrifter, prosesser, prosedyrer, kommunikasjon og relasjoner er endret.
Aldri vært viktigere med god kundeinnsikt
En konkret konsekvens av pandemien er at økonomisk kundeinnsikt aldri har vært viktigere. En annen konsekvens er at digitaliseringen har skutt fart – også for oss som jobber med kredittvurdering. Aldri før har mulighetene for å bruke informasjonsteknologi for bedre innsikt vært bedre – og det har aldri vært viktigere. Noe som derfor også bør stå høyt på agendaen til lånegivere i året som kommer.
Gode tider for svindlere
«Busines as usual» er snudd opp og ned. Noe dessverre kriminelle ser som en gyllen mulighet for å berike seg på andres bekostning. Selv om mange har iverksatt tiltak i form av for eksempel målrettet analyse og sammenslåtte datakilder, viser en undersøkelse vi gjennomførte i EMEA-regionen at det kun halvparten av de spurte bedriftene var forberedt på å møte nye svindelmetoder.
Viktigere enn noen gang er det derfor å ha pålitelige systemer som fremmer åpenhet og risikostyring. Samarbeid og deling av data mellom bedrifter gir handlingsbar innsikt som overstiger summen av egne data. Datadelingsinitiativer er alfa og omega for å unngå svindel, og er noe vi håper blir satt på agendaen fremover. Nettopp fordi det gir mer omfattende og pålitelige datasett som igjen reduserer risikoen for svindel uten å gå på bekostning av arbeidskraften.
Perfekt tidspunkt for demokratisering av data
For mindre enn fire år siden ble PSD2 introdusert og sparket i gang «Open Banking». En demokratisering av data som ikke kunne kommet på et bedre tidspunkt. For pandemien har ikke bare endret den generelle økonomien, den har også komplisert økonomien for bedrifter og folk flest.
Det er så enkelt, eller komplisert om du vil, at uten tilgang til dataene som følge av PSD2, så ville det vært umulig for banker og bedrifter å forstå kunder som ikke allerede er i egen portefølje. Som igjen ville betydd en langt mer komplisert start på kundeforholdet. «Open Banking» bidrar blant annet til å identifisere kunder med liten risiko som tidligere ville fått avslag. PSD2 åpner også for mer konkurranse, noe som fører til bedre kundeopplevelser og gunstigere tilbud for forbrukeren som ikke kun bidrar til en raskere søknadsprosess men også øker sjansen for bedre rentebetingelser eller for å få innvilget kreditt.
Rekordlave konkurstall
Men selv om det i media tegnes et dystert pandemibilde, og at det utvilsomt har vært mange som har følt pandemien på kroppen i form av usikkerhet, permitteringer og midlertidige nedstengninger, har det vært overraskende få konkurser. Noe som blant annet skyldes myndighetens hjelpepakker og vår enorme tilpasningsdyktighet.
Så langt i år er konkursnivået på to tredeler av hva det lå på ved begynnelsen av normalåret 2019. Så langt i år er 2433 aksjeselskap konkurs mot 3573 i 2019. Sammenlignet med fjoråret har det vært tre fjerdedeler antall konkurser sammenlignet med fjoråret. Totalt 3220 mot 3468. Det var i første halvdel av 2020 vi begynte å se at antallet konkurser begynte å falle måned for måned. Med andre ord har vi hatt rekordlave konkurstall i 2021.
Det er kun i bygg- og anleggsbransjen antallet konkurser har nærmet seg samme nivå som i 2020 med 718 konkurser så langt i år. Tilsvarende tall for samme periode i fjor var på 763.
Når konkursene sees på fylkesvis, er det i Nord-Norge det har vært færrest konkurser. Det er i fylkene Troms og Finnmark og Nordland hvor nedgangen har vært størst sammenlignes med fjoråret. I førstnevnte er det en nedgang på 42 prosent, mens nedgangen i Nordland er på 37 prosent. I Oslo er konkursnedgangen på 32 prosent.
Rekordmange nyetableringer
Overraskende er det også at vi ser nyetableringer som aldri før. Når de siste to årene sees på, var det flest nyetableringer av aksjeselskap i november. Til og med november har vi gått forbi tallene for hele 2020 med 34 000 nye aksjeselskap mot 30 000 i samme periode i fjor. Totalt ble det registrert 33 000 nye aksjeselskap i hele fjor.
Også her er det Nord-Norge som «vinner». Flest nyetableringer var det i Nordland med en vekst på hele 27 prosent sammenlignet med 2020. Hvilket er det dobbelte av landsgjennomsnittet som er på 12 prosent. I Oslo ble det registrert 20 prosent flere AS enn i fjor, mens Agder og Rogaland hadde en vekst på henholdsvis 16 og 14 prosent.
Et arbeidsliv i endring
Konklusjonen er at pandemien er utfordrende samtidig som den tvinger frem endringer som styrker oss for fremtiden. Vi ser også at den har gitt en real vitamininnsprøytning til skapergleden og entreprenørkraften i form av en rekke nyetableringer. Gledelig er det også å se at konkurstallene er det stikk motsatte av det vi fryktet når pandemien traff oss for første gang.
Det er rett og slett imponerende å se hvor kreative og motstandsdyktige vi har blitt på kort tid. Vi er blitt rågode på hjemmekontor, og mye at det vi gjør, og har gjort, tar vi med oss videre i året og årene som kommer. Pandemien har tvunget oss til å bruke teknologi som aldri før. For eksempel er videosamtaler nå en naturlig del av hverdagen.
Det har vært uoversiktlig, spennende, uforutsigbart og krevende. Hvilket første del av 2022 også ser ut til å bli. Men vi er ganske sikre på at vi sammen kommer styrket ut av det hele, der vi i større grad er forberedt på tiden som kommer, og der vi er vant til å bruke teknologi for bedre analyser, innsikt og trusselbildeoversikt.
Med dette ønsker vi i Experian dere en riktig god jul og et godt nytt år.